Aalesund Oljeklede
Ekornes
Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk
Janus
Oleana
Oppdatert, 02-Oct-2012

Reportasje: Investeringer hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (fra medlemsblad TTFnytt 2012-2)

Kravene til kvalitet, presisjon i leveringer og faglig assistanse; kundeservice, må stadig forbedres for å kunne demme opp for billig import og styrke inntjeningen. Det er en stadig utvikling mot nye nisjer og klarere definering av de bestående.

Reportasjen er hentet fra vårt medlemsblad TTFnytt nr. 2012-2 og er en smakebit på noe av innholdet som vi sender ut til våre medlemmer. Bli medlem

Med sterk kronekurs og dyr arbeidskraft demmer ikke norsk produktivitet opp for kostnadsutviklingen. Vi må bli enda mer attraktive med produktene våre. Noen ganger er det mulig å slå to fluer i en smekk.

Veveriet

Dornier Skaft Vevstol

I 2011 investerte vi i 4 nye Dornier skaftvevstoler. 

Vi har gjennom en årrekke brukt Sulzer Rüti og vært svært fornøyde med disse. Det har vært flere generasjoner maskiner i huset, de siste var av type G 6200 griper kjøpt brukte fra Landheim Veveri. Dornier ble valgt etter testing i forsøksveveriet i Lindau. Gode hastigheter ble oppnådd, faktisk en økning på ca. 40% i praksis etter innkjøring i eget veveri hvor vi nå ligger på ca. 500 skudd/min. Det er mulig å kjøre med 580 skudd/min, men effektiviteten blir noe bedre ved lavere hastigheter når vi tar i betraktning brudd og stand samt reparasjonsarbeid på varen i etterbehandling. Moderne og fintfølende elektronikk sørger for at spenningene på både innslagsgarn og renning kan senkes betydelig uten at det oppstår hopptråder (bindingsfeil), og det blir mindre garnbrudd. Dette senker stopptider og øker kvalitetsinntrykket av varen.

Vevstolene er utrustet med full elektronikk; det meste styres over touchpanelet, også vevfornisørene og innslagsbremsingen. Det er utrustning for knuteavkjenning på innslagsgarnet. Denne stanser gjeldende fornisør og fargevelger når det kommer en knute. Garnet med knute trekkes gjennom og legges i ja rekanten til knuten er tatt ut og fargevelgeren starter opp igjen automatisk. Med varetyper hvor knutene vises godt og ellers må løses og endene stoppes inn igjen på baksiden av stoffet sparer dette betydelig etterarbeid og øker kvalitetsinntrykket hos bruker. Vi har fått ytterligere 2 maskiner i hus i mai i år. Disse er av identisk type og allerede i full produksjon. Vider planer er for jacquardveveriet hvor de eldste maskinene står for tur. Her blir det på samme måte mulig å oppnå både kvalitets- og produktivitetsforbedringer. Det er også mulig å utvide med andre innstillinger i en verden som stadig krever variasjon.

Etterbehandling

Monfronts Spanramme

Vår eksisterende Monforts spanramme har tjent oss svært godt i en årrekke. 

Den ble i sin tid utrustet med “State of the Art” elektronikk, styreutrustning og driftssystem og tjente i en periode som fremvisningsobjekt for maskinleverandøren. Grunnmaskinen leveres i dag så å si i identisk utførelse. Vi har valgt å beholde maskinen som sådan ettersom den ikke er nevneverdig slitt, men skifter all styreutrustning og drift. Vi skal således få en maskin som fungerer som en ny. Ombyggingsarbeidet tas i fellesferien 2012.

I spannrammelinjen står det en trådretter. Opprinnelig ble det valgt en Mahlo. Høsten 2011 ble denne skiftet til et Pleva anlegg som jobber etter et annet prinsipp. Pleva benytter et traverserende videokamera som“ser” trådretningen. Avansert billedgjenkjenningsprogramvare tolker bildene og retter opp skjevheter og buer deretter. I tillegg til hovedenheten ved inngangen av tørkemaskinen siter det også en avlesning og korrigering ved avtaket fra nålekjedet. Denne utrustningen justerer avtrekksvalsehastigheten i forhold til kjedehastigheten og besørger derved eliminering av eventuelle buer som kan ha oppstått inne i tørkekamrene. En del av våre tungt valkede varer har vært en utfordring for denne teknologien også, men i motsetning til den forrige teknologien har det lykkes å “lese”og tolke alle kvaliteter selv om man ikke med det blotte øyet kan se tråden for bare ull……

Dampproduksjon

GasstankVi skiftet i sommer også dampkjelen vår. Denne er fra 1976 og moden for utskiftning både på grunn av at den fyres med tungolje, men også grunnet slitenhet. Vi har nå valgt en mindre kjel på 2,8 MW ettersom en del av de tidligere dampbrukerne nå er fyrt med gass direkte. Det gjelder ulltørke, spannramme og karbonisering. Den nye kjelen får en kombinasjonsbrenner som kan bruke propangass og lettolje. Vi vil velge å fyre med gass inntil videre og har installert en ny gasstank på 60 m3 som allerede er gravd ned på plass. Skifte av energikilde vil også etterkomme nye krav fra Klif på utslipp til luft.

Garnfarging

Grunnet fleksibilitet og lagerholds kostnader prosjekterer vi for tiden ny garntørke med tilhørende sentrifuge. Dette vil komplettere dagens moderne garnfargeanlegg på en utmerket måte.

Av: Ragnvald Svarstad, kilde: TTF nytt 2012-2 (medlemsblad).

Relaterte lenker: Tilbake, Arkiv